Boligprisene i USA har falt mye. Flere store amerikanske banker har fått problemer og blitt kjøpt opp av andre banker i USA eller den amerikanske stat har kommet på banen. Noen europeiske banker og fond har hatt plasseringer i amerikanske banker eller boliglån i USA som er solgt som verdipapirer. Mange sentralbanker må fremskaffe kapital til bankene.
 
Ovennevnte har bl.a. medført at utenlandske banker har mindre tillit til hverandre. Dette har gitt ringvirkninger i pengemarkedet, slik at det blir dyrere også for norske banker å låne penger i f.eks. obligasjonsmarkedet. Tidvis mangel på dollar har også medvirket til høyere pengemarkedsrenter. Siden pengemarkedsrenten er klart høyere enn Norges Banks styringsrente har dette medført høyere innlånskostnader for norske banker og har medført renteøkninger på norske bankers lån og innskudd. Det er også risiko for at rentene i Norge kan øke ytterligere på kort sikt. Med lavere vekst i utlandet og derav lavere renter i andre land enn Norge er det sannsynlig at rentenivået i Norge litt fremover vil gå ned.

I Norge har vi en meget god sikringsordning for bankinnskudd, og denne er kr 2 mill. pr. kunde. Norske banker har også en meget god egenkapital. Norske banker står derfor godt rustet. Fremover vil nok kredittvurderingen når det gjelder søknader om lån bli strengere i bankene, dvs. strengere krav til at lånekunder har en god økonomi, egenkapital, gode sikkerheter og betalingsevne. Det vil være vanskelig for nye kunder å få lån i mange banker. Utlånsveksten i norske banker forventes å gå nedover.

Øyvind Strand
Banksjef